Hei kjære lesere!
Som de fleste nå har gjort, er å lage innlegg om hva de gjorde i springbreak. Her kommer det siste, forsinkede innlegget fra ferien, om Kristian og Fridas tur til Guatemala og Chiapas.
Frida er klar for tur!
Vi startet turen den 15 mars og tok buss fra Playa sent på kvelden. Bussen kjørte oss til Belize, ett lite land som ligger ved Guatemala og Mexico. Vi ankom Belize tidlig morgenen etter, og etter en lang natt på en iskald og ikke mindre trang buss for lange bein, var det godt å komme seg ut å strekke seg. I Belize var vi ikke lenge, det var bare en slags mellomstopp der vi fikk frokost ved Raddison hotell (helt fantastisk!), før vi kjørte med minibuss videre til Guatemala.
I den nye bussen vår, som vi skulle kjøre med i flere dager, var enda trangere enn den forrige, og med tung last var sjåføren helt nødt til å gire til første gir hver gang det kom en oppoverbakke. Men da smilte blide nordmenn bare enda mer, noe må man da oppleve også, og selv lærerne som var med ba oss om å gå ut å dytte, humøret på topp!
Turen gikk til Flores, en vakker liten perle i Guatemala. Men, vi går ikke så fort fram, først vil vi fortelle dere om immigrasjonen over grensen mellom landene. Bussen fikk for det første ikke passere direkte over grensen, så alle måtte av og ta med seg alle sakene sine. Inn i den første køen, fram med pass og penger med en dame bak skranken som under tvil ser i passet, ser på deg, blikket tilbake i passet, opp på deg igjen, før hun så finner fram tre ulike stampel som hun moser passet med, du får det tilbake og hun ønsker deg velkommen. Tusen mange takk! Men ikke nok med det, kø nr. 2. Der var det nok en gang stirring i passet, lommeboka ble åpnet for å kjøpe seg over til det andre land og etter nok et stampel fikk vi enderlig gå til kø nr. 3! Jippi! Vel gjennom den siste køen der vi bare trengte å vise pass og betale en god slant småpenger, fikk vi endelig lov til å spasere over grensa og møte bussen på andre sida. Enderlig i Guatemala!
Så tilbake til saken, vi hadde ankommet Guatemala, Flores. Som sagt en vakker øy på en liten innsjø. Flores er ikke større enn at man kan spasere rundt hele øya på kanskje en times tid. Her bodde vi i to netter. Den første dagen vi var der tok vi buss inn til Tikal, som er en park med mange gamle mayaruiner. Spennende!
Nydelig solnedgang i Flores!
En pyramidetrapp
Den siste dagen i Flores måtte vi stå opp kjempetidlig for å ta fly til Guatemala city, som er rangert som verdens nest farligste by for øyeblikket. Herlig! Flyet vi tok var lite og nett, og det var det eneste andre gjenværende flyet i Flores igså, snakk om liten flyplass! Det var ikke Værnes liksom... Uansett, avgårde kom vi oss, og fra Guatemala city til Antigua hvor vi skulle bo tok det ca en time med buss.
Antigua er en koselig liten by som visstnok er gamle Guatemala city. Her var vi kommet for å bli i en natt, stadig på flyttefot. Første dagen gjorde vi oss lommekjenet i den lille byen som er omringet av vulkaner, og kjøpte mange fine suvernirer. Dagen etterpå kjørte vi tidlig tidlig for å bestige en vulkan som bussjåføren brukte et par timer på å finne. Null stress det da, klokken seks om morningen, chill. Etter mye kjøring opp og ned, fram og tilbake, fant sjååføren en innfødt med et veldig stort gevær som hjalp oss med veien. Han med geværet hadde en kompis som tydeligvis hadde tid til å bli med oss på bussen og vise oss veien, heldig med den! På vei oppover var det tilslutt bare en vei, så vi kunne praktisktalt ikke kjøre oss bort. Der hoppet den snille mannen av, sa lykke til videre og ruslet nedover veien igjen. Undres på om han noen gang kom hjem, vi var jo midt i huttiheita.
Vulkanen var aktiv og vi gikk ikke til toppen fordi det visstnok tok to dager.
Antigua
Koselige gater!
Påskestemning i Antigua
Utsikten fra hotellet i Antigua
Vulkantur
Det var flere hunder på vulkanen
På vei opp!
Etter en rask nedtur var vi vel tilbake i bussen, og kunne kjøre inn til Antigua igjen. Det gikk mye raskere på tilbaketuren!!! Vel fremme var det eneste vi gjorde å stoppe for å kjøpre mat på Burger King, eller BK som vi kaller det, suse innom hotellet for å plukke opp bagasjen og deretter rette snuten mot en lang busstur med humpete veier.
Bussturen varte i ca fem timer. Opp en milevis lang bakke, førti svinger og på samme måte ned alle de milene igjen endte vi tilslutt opp i Panajachel, der vi bodde på et nydelig lite hotell rett ved innsjøen Atitlan. Innsjøen er dannet mellom flere vulkaner og man kan si at det var en spesiell opplevelse med alle de høye, mektige fjellene rundt seg. Vi ankom ved solnedgang og var også svært heldig med den!
Solnedgang ved Atitlan
Dagen etter dro vi ut med båt på Atitlan, der formålet var å besøke gamle landsbyer som opp gjennom tider har spesialisert seg på ulike ting som kaffe, tekstiler og lignende. Det var utrolig moro å se hvor flinke de var på sine områder, og samtidig også rart og oppleve hvor utrolig isolerte de var i disse landsbyene. Byene var ikke store, og det var lite båtfart, så med lite jobber og dårlige utbetalinger er det vanskleig å forestille seg at noen nesten i det hele tatt har opplevd noe annet sted enn hjemmene sine. Men de virket jo fornøyde uansett, utrolige mennesker.
Landsby ved Atitlan
Resten av dagen fikk vi fri, og da bestemte vi oss for å se litt i gatene, kjøpe og prute ligg og avslutte kvelden med en bedre middag sammen, hele gjengen. Herlig!
Morgenen etter skulle vi ikke dra før klokken åtte, herlig å sove lenge! Da var koffertene pakket fra kvelden før, og det eneste vi trengte var å spise frokost og sjekke ut. Neste busstur gikk til Chiapas, Mexico.
San Christobal er en søt liten by som kan minne om norske Røros. Der er det små, trange gater med brostein, og flere boder og små butikker som gjør byen veldig koselig.
Første dagen i San Christobal dro vi på nok en båttur. Denne gangen på en elv der det bodde innfødte rundt omkring, lands elva , opp i fjellsidene. Spennende, hvertfall med tanke på at vi så flere krokodiller i elven!
Krokodille ved elvebredden
Gribb!
Artig på båttur!
Senere samme dag dro vi til en liten meksikansk by der vi fikk oppleve litt skikkelig kultur. De hadde mange forskjellige håndlagede klær og tepper, og noen av oss var også så hedige at vi fikk prøve ut en meksikansk brudekjole, stort!
I samme hus, som vi tror var et fjøs, lagde de også mat på gulvet. Der satt det to damer på gulvet med brøddeig og andre råvarer. Vi fikk vite at det var gammel tradisjonell meksikansk mat, og vi fikk til og med smake! Det var delte meninger om hvor godt det var, men alle var enige om at det var spennende å prøve noe nytt.
Etterpå dro vi videre til enda en lokal landsby, og det eneste vi skulle der var å gå inn i en kirke. Det var ganske spesielt, og det første vi fikk beskjed om var å ikke ta bilder å ikke filme kirken. Man kunne bare ta bilder på utsiden på lang avstand. Inne i kirken var det en merkelig atmosfære med røkelse, tusen tente telys, lukt av innestengt gress som lå på gulvet, og akkurat som om ikke det var nok så ofret de også høner. Vi fikk en følelse av å gå på syltynn is, livredd for å falle gjennom, gjøre noe galt. Flere mennesker satt rundt på gulvet å ba på både innpust og utpust, og flere barn var også tilstede. Langs veggene sto det flere titalls jesusfigurer med sår på kroppen, torner som stakk i huden og blod som rant fra piskeslagene. Vanskelig å fatte for oss langt i fra nord. Verre ble det når plutselig to damer satt med hver sin høne og ba for dem forran seg, før det skulle knekke nakken på dem som en ofring. Vanskelig.
Men, vi kom da oss derfra også, noe som i allefall Frida var ganske så glad for, hun synes alt for synd på høna.
Dagen etter gikk turen videre til Palenque der vi stoppet ved to fantastiske fossefall. Det var utrolig vakkert og eventyrisk og vi fikk også bade i det klare vannet, det var veldig gøy!
Vakkert fossefall!
Vel fremme, nok en gang, og denne gangen i Palenque. Der bodde vi på et nydelig hotell der hvert rom var en egen hytte. Vi og Hannah og Benedickte fikk en slags firemannsbolig, der det var dør vegg i vegg mellom leilighetene, med felles terasse. Her likte vi ogg bra godt! Her var vi også ganske isolerte fordi byen var et stykke unna, så vi måtte kjøre buss dit. Derfor bestemte vi oss den første kvelden for å spise på hotellet slik at vi ikke trengte å kjøre mer buss for dagen, det ble jo egentlig nok buss.
Restauranten på hotellet var stor og fin, og de hadde masse god mat og alle ble gode og mette. Underveis i middagen bestemte noen av oss for å dele en flaske vin. Det var jo den siste kvelden, så vi tenkte vi kunne spandere på oss en slik en. Hadde det bare ikke vært for at den flaska ble ganske mye dyrere enn den egentlig kostet, da Frida ved et uhell skulle skyve stolen bakover for å se på et insekt noen andre skrek over, kom borti vinholderen og helte hele vinen utover gulvet. Bra jobba! Det ble en kjempefin kveld likevel, selv med mindre vin i glasset stor koste vi oss!
Morgenen etter skulle vi avgårde til Palenque for å se flere mayaruiner. Det var utrolig spennende og vi lærte mye om pyramidene, og om de forskjellige høvdingene som hadde eid de og som var gravlagt der. Mexico har en utrolig spennende kultur og ikke minst historie!
Resten av dagen fikk vi fri til å være på hotellets bassengområde og slappe av. Utrolig deilig etter flere dager med buss, stå opp tidlig, sene kvelder og fullpakkede dager. Vi badet og koset oss til solen gikk ned, deretter ordnet vi oss klare for siste middag med gjengen og bussturen hjem.
Det har vært en helt fantastisk tur, det finnes det ikke tvil om! Det er utrolig at man kan oppleve så mye i løpet av så kort tid, og vi er svært takknemilge til lærerne, Lulu og Anne, som to oss med på dette eventyret! Tusen takk.
Vel hjemme, helt hjemme, er det godt å være. Det var gøy å se Guatemala, reise litt og oppleve noe nytt, men nå venter hvertdagene på oss på skolen igjen. Det er som man sier, -borte bra, men hjemme best!
Beklager også at innlegget ble så forsinket, har hatt en del å gjøre siden ferien.
Snakkes alle lesere av bloggen vår,
hilsen Kristian og Frida!
